Dokumentasjon

Trygg av natur metodikken er bygget rundt et menneske- og læringssyn beskrevet under Filosofi. En slik abstrakt, verdiorientert og idealisert overbygning har vært nyttig for oss som har prøvd, feilet og diskutert oss frem til en «ny» praksis som sikrer at mestring kan finne sted. En overbygning er også viktig for dem som trenger å studere kartet for å gi mening til terrenget. Dog, det holder ikke å være enig «i teorien». Metodikken har reell verdi, effekt og betydning først når den anvendes og blir en naturlig del av måten du møter menneskene du har eller kjenner ansvar for.

Vi liker å kalle Trygg av naturveiledning for et håndverk. Du er den du er, men tar hensyn til deg selv, de rundt, naturen og den kulturen som enhver tid omgir deg: Hva gjelder her? Du er ikke først og fremst ute etter kodene eller reglene for adferd, men hva som trengs og hva som er lurt i den situasjonen du nå befinner deg i. Du er forståelsesrasjonell, ikke formålsrasjonell – som filosofen Jürgen Habermas ville sagt det. Vi vil nemlig ha med hodet, vi vil ha med det rasjonelle – hukommelse, erfaringer – hele det kognitive beslutningsapparatet. Men, insisterer samtidig på at de affektive sidene av sanseapparatet skal bli hørt. Vi tar de beste beslutningene når vi bevisst kobler følelser, holdninger og motivasjon med erfaring, kunnskap og ferdigheter.

Utvikling av mentale eller intellektuelle ferdigheter skjer ikke uten aktiv bruk av sansene. Denne påstanden er nok de fleste enig med oss i enten de er pedagoger, hjerneforskere eller psykologer. Under skal vi dele noen gode artikler som underbygger dette. Mer normativt kan vi kanskje påstå at dersom det sanselige er viktig for opplevelsen av mening, interesse og forståelse knyttet til en situasjon, en relasjon eller et kunnskapsområde, hvorfor lager vi da systemer og læringsmiljøer som langt på vei har fjernet eller forsøker å fjerne følelsenes betydning? Kan dere være stille nå, for nå skal vi lære! Kan dere glemme det som skjedde på skoleveien, det som venter dere i neste friminutt eller når dere kommer hjem, for nå skal vi lære bokstaven F...

Forskning på TAN-metodikk og annen anbefalt lesning

Hva betyr et trygt læringsmiljø? Hva betyr psykososialt læringsmiljø? Begge begreper går igjen i lovverk og planverk for skolen. Kan vi treffe på lovverk og planverk uten en større vektlegging av det relasjonelle og sansenes helt grunnleggende betydning for læring og utvikling? Vi i Trygg av natur har lenge hatt troen på det, og har etter hvert betydelig med erfaring på at det er mulig. På denne nettsiden vil vi samle artikler og kilder som belyser verdien av deltakelse, av et eleven, barnet, ungdommen eller arbeidstakeren – altså alle andre enn dem som er satt til å «bestemme», opplever medbestemmelse, tillit, handlingsrom og tilhørighet. Første seksjon vil ta for seg forskning på Trygg av naturveiledning eller metodikk.

[…]Samlet har jeg observert at TAN bidrar til å gi ungdommene en positiv responsforventning, økt selvfølelse, samt en følelse av verdi, som alle er determinanter for å fungere godt i hverdagen, i tillegg til at det bidrar til bedret helse på kort og lang sikt. Mestring og sosial støtte er også grunnsteiner for en sunn og god helse på kort og lang sikt. (Hjellset 2019)

Måle effekt

Det å måle effekt av en innsats står sentralt i kunnskapssamfunnet. Det å lure på hva som virker og hvorfor det virker, er noe vi alle gjerne gjør fordi vi er født nysgjerrige. I spennet mellom naturlig nysgjerrighet og «evidensbasert» forskning, finnes trolig en god måte å vurdere om en spesifikk innsats gir varig verdi. Vi vil derfor også bruke denne siden til å dele noen erfaringer vi har gjort oss med effektmåling på tiltak i regi av Trygg av natur. 

Noen kilder til kunnskap

Kilder som vurderer, kommenterer eller studerer Trygg av natur-metodikk

• Victoria Telle Hjellset (2019), "Trygg av natur - virker det sett i et folkehelsevitenskapelig perspektiv?". www.tryggavnatur.no

  Les notatet

• Emma Eiriksdatter Lundemo (2023), "Mestringsforventning og naturfag: En studie av Trygg av natur- tilnærmingen i et klasserom". Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning, OsloMet

  Les Masteroppgaven

• Ida Helén Teistedal (2023, fullversjon), Trygg av natur – en vei til livsmestring i skolen? Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning, OsloMet

  LES MASTEROPPGAVEN

• Pauline Dahlø (2023), «et skifte i tankegang» En kvalitativ undersøkelse om læreres opplevelse av Trygg av Natur sin etterutdanning og implementering av livsmestring i skolen. Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning, OsloMet

  LES MASTEROPPGAVEN

• Ingrid Grimstad Gjelvik (2021), «Jeg tror hverdagen blir mye, mye lettere!» En kvalitativ casestudie om kreftoverlevende og pårørende barn og unges naturopplevelser gjennom Naturskolen. Psykologisk institutt, Høgskolen i Innlandet

  Les masteroppgaven

• Emma Holtet Johansen (2021), "Naturskolens betydning for barn og unges psykososiale velvære etter kreft: En kvalitativ casestudie". Psykologisk Institutt, Høgskolen i Innlandet

  Les masteroppgaven

• Ingvild Frækaland Austad (2021). "Erfaringer fra Naturskolen. En kvalitativ casestudie av ungdommers erfaringer med et uteskoletilbud". Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo

  Les masteroppgaven

• Silje Rønneberg Hogstad (online 7. mai 2021), "De ville at alle barn skulle oppleve mestring. Svaret ble friluftsliv". A-magasinet, Aftenposten

  Les artikkelen

• Vibeke Røiri m.fl (online 2. februar 2021), "Trygg av natur. Tre menn satset alt for å skape en arbeidsplass som også kan bety noe for andre". Ekko, Nrk P2

  Lytt til programmet

• Vibeke Røiri m.fl. (online 1. februar 2021), "Ut på tynn is. Hvor mye kan du lære om deg selv ved å risikere noe i naturen?". Ekko, Nrk P2

  Lytt til programmet

• Anders Pedersen (online 14. september 2020), "Livsmestring i klasserommet". Utdanningsnytt.no

  Les kronikken

Kilder som underbygger eller belyser metodikkens idégrunnlag

• Charlotte Lunde og Per Brodal (2022), "Lek og læring i et nevroperspektiv. Hvordan gode intensjoner kan ødelegge barns lærelyst". Universitetsforlaget

  Kjøp boka

• Ole Martin Moen (2023), Skolens omsorgssvikt, Cappel Damm Undervisning

  Kjøp boka

• Bruce S. McEwen (2012),"Brain on stress: How the social environment gets under the skin". Proceedings of the National Academy of Sciences, National Academy of Sciences,

  Les artikkelen

• Britt Fadnes, Kirsti Leira og Per Brodal (2013), "Læringsorientert fysioterapi. Teori og praksis". Universitetsforlaget

  Lån boka

• Tellnes, Gunnar (2017), Helsefremmende samhandling. Natur og kultur som folkehelse, Fagbokforlaget

  Lån boka

• Odd Harald Røkenes og Per-Halvard Hanssen (2012), "Bære eller briste: Kommunikasjon og relasjon i arbeid med mennesker". Fagbokforlaget

  Lån boka

• Arne Nikolaisen Jordet (2007), ”Nærmiljøet som klasserom. En undersøkelse om uteskolens didaktikk i et danningsteoretisk og erfaringspedagogisk perspektiv" (særlig kapittel 4). Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo

  Les avhandlingen

• Bjarne Røsjø (online 24. oktober 2019), "Naturen er en gratis, verdifull og bivirkningsfri lykkepille". Titan.uio.no

  Les artikkelen

• Ken Robinson (online 3 Aug 2014) "The educators". BBC

  Lytt til foredraget

• Per Brodal, Vibeke Røiri m.fl. (online 15. November 2019), "Barnehjernen leker seg klok". Ekko, Nrk P2

  Lytt til programmet

• Hedvig Montgomery (online 4. april 2022), "Ros av barn: Er det greit å si «flink»?". Foreldrekoden, Aftenposten

  Lytt til podcasten

• Ken Robinson (online 6. januar 2007), "Do schools kill creativity", TED Talks

  Se foredraget

• Ken Robinson (online 14. oktober 2010), "Changing Education Paradigms", RSA Animate

  Se animasjonen

• Nils Faarlund (2015), "Friluftsliv en dannelsesreise", Ljå forlag

  Lån boka

• Arne Næss (1987), "Self-Realization: An Ecological Approach to Being in the World", The Trumpeter Vol 4. No 3. side 37.-42. s

  Les artikkelen

• Angela Duckworth (2016), "Grit: The power of passion and perseverance". New York, Scribner

  Lån boka

• Per Brodal og Charlotte Lunde (online 3. april 2018), "Barn som ikke får lekt, kan stå i fare for å utvikle psykiske lidelser". Kronikk, Aftenposten

  Les kronikken

• Einar M. Skaalvik og Sidsel Skaalvik (2021), "Skolen som læringsarena, selvoppfatning, motivasjon, læring og livsmestring", Universitetsforlaget

  Lån boka

• (online 4. april 2022), "Ros av barn: Er det greit å si «flink»?

  Les artikkelen

• Victoria Telle Hjellset (online 22. mars 2024), "Helsekommunikasjon: Fra ord til livsendring". NiH-podden

  Lytt til podcasten

Kilder som omhandler samarbeid, avtaleverk og måling av sosial effekt ved sosialt entreprenørskap

• Mikhail Kosmynin og Sarah L. Jack (2022), "Alternative investing as brokering: The embedding process of a Social Impact Bond model in a local context", Journal of Business Venturingn insights (Denne artikkelen studerer "The Lier case", norges første effektkontrakt mellom Lier, Trygg av Natur og Ferd SE).

  Les artikkelen

• Kjersti Isaksen (2022) "Sosiale entreprenørers samarbeid med norske kommuner om å løse sosiale problemer", Fontene forskning 1/2022 (s 62-75). (Denne artikkelen dykker ned i hvorfor en stor kommune på østlandet ikke lykkes med sosial inovasjon gjennom sosialt entreprenørskap)

  Les artikkelen

• Karin Frölander mfl. (online 2022), "Effektkontrakt TAN - Lier - Ferd"

  Se filmen her

*Tips gjerne om andre gode studier og eksempler!