Dokumentasjon

Sammenfatning av dokumentert effekt av Trygg av natur

Trygg av natur (TAN) er en norsk tilnærming for helsefremmende og relasjonsbasert arbeid med barn og unge. Tilnærmingen bygger på prinsippene om tillit, medbestemmelse, handlingsrom og tilhørighet – og er forankret i forskning, praksiserfaring og dokumenterte brukeropplevelser.

Master- og doktorstudier med dokumentert effekt: Flere studier ved Høgskolen i Innlandet og OsloMet har evaluert TANs praksis:

"Naturskolens betydning for barns og unges psykososiale velvære" (Bergum & Floden, HINN 2021):

• Barn opplever økt selvtillit, bedre relasjoner og økt skolemotivasjon
• Naturens ramme, kombinert med en ikke-styrende voksenrolle, gir rom for trygg utforsking, sosial utvikling og mestring

"Kreftoverlevende og pårørende barn i naturen" (Gjelvik m.fl., HINN 2021):

• Deltakerne opplever økt evne til planlegging, refleksjon og valg
• Natur og fellesskap gir reell erfaring med agency og opplevelse av tilhørighet

"Mestringsforventning og naturfag" (Lundemo, OsloMet 2023):

• Elever viser økt tro på egen evne til å mestre skolefag når TAN-prinsipper brukes i undervisning
• Undervisning med handlingsrom, refleksjon og utforskning styrker elevenes engasjement og faglige trygghet

"Trygg av natur – en vei til livsmestring i skolen" (Teistedal, OsloMet):

• Elever opplever økt robusthet og motivasjon
• Lærere rapporterer bedre relasjoner og økt elevengasjement i ordinær skolehverdag

"Et skifte i tankegang" (Dahlø, OsloMet):

• Elever viser endring i selvforståelse og initiativ
• De tar flere valg, vurderer konsekvenser og reflekterer rundt egne handlinger
• Oppgaven beskriver en utvikling fra ytre styring til indre motivasjon og ansvar

Link til studiene i sin helhet finner du i listen under

Effekt på lærere som har tatt etterutdanning hos TAN: Flere av masteroppgavene viser hvordan deltakelse i Trygg av naturs etterutdanning gir konkrete endringer i lærerens praksis. Lærerne beskriver at de:

• Endrer måten de kommuniserer med elever på, med mer spørrende, lyttende og likeverdige tilnærminger
• Opplever at elevene viser økt mestring, trygghet og deltakelse når de får mer handlingsrom og medbestemmelse
• Får innsikt i hvordan det å redusere kontroll og styring kan senke elevenes stressnivå og styrke psykisk helse
• Opplever økt relasjonell trygghet og mer meningsfulle møter med elevene

Denne praksisendringen har vist seg virkningsfull for å skape inkluderende læringsmiljøer, og peker mot at utdanning i TAN-metodikk kan være et verdifullt bidrag i kompetanseutviklingen i skole og oppvekst.

Faglig vurdering og praksisobservasjon: Ph.d. Victoria Telle Hjellset (OsloMet) har gjennomført observasjon og faglig vurdering av Naturskolen over tolv uker. Hun fremhever hvordan metoden gir barn:

• rom for ansvar og risikovurdering
• opplevelse av mestring på egne premisser
• styrket sosialt fellesskap og indre motivasjon

Hun vurderer TAN som i tråd med kunnskap om stressreduksjon, folkehelse og livsmestring – og påpeker at metoden er egnet til bruk i skole og oppvekst.

Erfaringsbaserte resultater: Skoler, foreldre og barn rapporterer om:

• økt skolemotivasjon og tilstedeværelse
• bedring i relasjoner og sosial trygghet
• barn som tar mer initiativ og står i utfordringer de tidligere unngikk

Relevans for utdanning og folkehelse: TAN støtter målene i LK20s overordnede del, spesielt knyttet til livsmestring, danning og inkluderende læringsmiljø. I tillegg svarer det på folkehelseutfordringer som psykisk uhelse, lav motivasjon og utenforskap.

Oppsummert: Trygg av naturs metode virker, og det er dokumentert. Både gjennom doktorstudie, masterstudier, forskningsobservasjon og praksis. Det Trygg av natur gjør, er i tråd med det både skole og helse etterspør, og kan med fordel tas i bruk bredere i utdannings- og helsesektor.

[…]Samlet har jeg observert at TAN bidrar til å gi ungdommene en positiv responsforventning, økt selvfølelse, samt en følelse av verdi, som alle er determinanter for å fungere godt i hverdagen, i tillegg til at det bidrar til bedret helse på kort og lang sikt. Mestring og sosial støtte er også grunnsteiner for en sunn og god helse på kort og lang sikt. (Hjellset 2019)

Måle effekt

Det å måle effekt av en innsats står sentralt i kunnskapssamfunnet. Det å lure på hva som virker og hvorfor det virker, er noe vi alle gjerne gjør fordi vi er født nysgjerrige. I spennet mellom naturlig nysgjerrighet og «evidensbasert» forskning, finnes trolig en god måte å vurdere om en spesifikk innsats gir varig verdi. Vi vil derfor også bruke denne siden til å dele noen erfaringer vi har gjort oss med effektmåling på tiltak i regi av Trygg av natur. 

Noen kilder til kunnskap

Kilder som vurderer, kommenterer eller studerer Trygg av natur-metodikk

• Victoria Telle Hjellset (2019), "Trygg av natur - virker det sett i et folkehelsevitenskapelig perspektiv?". www.tryggavnatur.no

  Les notatet

• Ingrid Grimstad Gjelvik m.fl (2024), "Affordances for agency in a nature-based outdoor activity program: a qualitative study of ‘Nature school’ for childhood critical illness survivors and next of kin". Journal of Adventure Education and Outdoor Learning, Taylor & Francis

  Les artikkelen

• Vibeke Røiri m.fl. (online 12. mars 2025), "Når mestring erstatter inngripen i skolen”. Ekko, Nrk P2

  Lytt til programmet

• Anders Pedersen (online 14. september 2020), "Livsmestring i klasserommet". Utdanningsnytt.no

  Les kronikken

• Vibeke Røiri m.fl. (online 1. februar 2021), "Ut på tynn is. Hvor mye kan du lære om deg selv ved å risikere noe i naturen?". Ekko, Nrk P2

  Lytt til programmet

• Emma Eiriksdatter Lundemo (2023), "Mestringsforventning og naturfag: En studie av Trygg av natur- tilnærmingen i et klasserom". Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning, OsloMet

  Les Masteroppgaven

• Ida Helén Teistedal (2023, fullversjon), Trygg av natur – en vei til livsmestring i skolen? Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning, OsloMet

  LES MASTEROPPGAVEN

• Pauline Dahlø (2023), «et skifte i tankegang» En kvalitativ undersøkelse om læreres opplevelse av Trygg av Natur sin etterutdanning og implementering av livsmestring i skolen. Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning, OsloMet

  LES MASTEROPPGAVEN

• Ingrid Grimstad Gjelvik (2021), «Jeg tror hverdagen blir mye, mye lettere!» En kvalitativ casestudie om kreftoverlevende og pårørende barn og unges naturopplevelser gjennom Naturskolen. Psykologisk institutt, Høgskolen i Innlandet

  Les masteroppgaven

• Emma Holtet Johansen (2021), "Naturskolens betydning for barn og unges psykososiale velvære etter kreft: En kvalitativ casestudie". Psykologisk Institutt, Høgskolen i Innlandet

  Les masteroppgaven

• Ingvild Frækaland Austad (2021). "Erfaringer fra Naturskolen. En kvalitativ casestudie av ungdommers erfaringer med et uteskoletilbud". Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo

  Les masteroppgaven

• Silje Rønneberg Hogstad (online 7. mai 2021), "De ville at alle barn skulle oppleve mestring. Svaret ble friluftsliv". A-magasinet, Aftenposten

  Les artikkelen

• Vibeke Røiri m.fl (online 2. februar 2021), "Trygg av natur. Tre menn satset alt for å skape en arbeidsplass som også kan bety noe for andre". Ekko, Nrk P2

  Lytt til programmet

Kilder som underbygger eller belyser metodikkens idégrunnlag

• Charlotte Lunde og Per Brodal (2022), "Lek og læring i et nevroperspektiv. Hvordan gode intensjoner kan ødelegge barns lærelyst". Universitetsforlaget

  Kjøp boka

• Ole Martin Moen (2023), Skolens omsorgssvikt, Cappel Damm Undervisning

  Kjøp boka

• Per Brodal, Vibeke Røiri m.fl. (online 15. November 2019), "Barnehjernen leker seg klok". Ekko, Nrk P2

  Lytt til programmet

• Victoria Telle Hjellset (online 22. mars 2024), "Helsekommunikasjon: Fra ord til livsendring". NiH-podden

  Lytt til podcasten

• Arne Nikolaisen Jordet (2007), ”Nærmiljøet som klasserom. En undersøkelse om uteskolens didaktikk i et danningsteoretisk og erfaringspedagogisk perspektiv" (særlig kapittel 4). Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo

  Les avhandlingen

• Ken Robinson (online 6. januar 2007), "Do schools kill creativity", TED Talks

  Se foredraget

• Bruce S. McEwen (2012),"Brain on stress: How the social environment gets under the skin". Proceedings of the National Academy of Sciences, National Academy of Sciences,

  Les artikkelen

• Britt Fadnes, Kirsti Leira og Per Brodal (2013), "Læringsorientert fysioterapi. Teori og praksis". Universitetsforlaget

  Lån boka

• Tellnes, Gunnar (2017), Helsefremmende samhandling. Natur og kultur som folkehelse, Fagbokforlaget

  Lån boka

• Odd Harald Røkenes og Per-Halvard Hanssen (2012), "Bære eller briste: Kommunikasjon og relasjon i arbeid med mennesker". Fagbokforlaget

  Lån boka

• Ken Robinson (online 3 Aug 2014) "The educators". BBC

  Lytt til foredraget

• Bjarne Røsjø (online 24. oktober 2019), "Naturen er en gratis, verdifull og bivirkningsfri lykkepille". Titan.uio.no

  Les artikkelen

• Hedvig Montgomery (online 4. april 2022), "Ros av barn: Er det greit å si «flink»?". Foreldrekoden, Aftenposten

  Lytt til podcasten

• Ken Robinson (online 14. oktober 2010), "Changing Education Paradigms", RSA Animate

  Se animasjonen

• Nils Faarlund (2015), "Friluftsliv en dannelsesreise", Ljå forlag

  Lån boka

• Arne Næss (1987), "Self-Realization: An Ecological Approach to Being in the World", The Trumpeter Vol 4. No 3. side 37.-42. s

  Les artikkelen

• Angela Duckworth (2016), "Grit: The power of passion and perseverance". New York, Scribner

  Lån boka

• Per Brodal og Charlotte Lunde (online 3. april 2018), "Barn som ikke får lekt, kan stå i fare for å utvikle psykiske lidelser". Kronikk, Aftenposten

  Les kronikken

Kilder som omhandler samarbeid, avtaleverk og måling av sosial effekt ved sosialt entreprenørskap

• Mikhail Kosmynin og Sarah L. Jack (2022), "Alternative investing as brokering: The embedding process of a Social Impact Bond model in a local context", Journal of Business Venturingn insights (Denne artikkelen studerer "The Lier case", norges første effektkontrakt mellom Lier, Trygg av Natur og Ferd SE).

  Les artikkelen

• Kjersti Isaksen (2022) "Sosiale entreprenørers samarbeid med norske kommuner om å løse sosiale problemer", Fontene forskning 1/2022 (s 62-75). (Denne artikkelen dykker ned i hvorfor en stor kommune på østlandet ikke lykkes med sosial inovasjon gjennom sosialt entreprenørskap)

  Les artikkelen

• Karin Frölander mfl. (online 2022), "Effektkontrakt TAN - Lier - Ferd"

  Se filmen her

*Tips gjerne om andre gode studier og eksempler!