Filosofi

Trygg av natur formidler et menneske- og læringssyn som vektlegger opplevelsen av tillit, medbestemmelse, handlingsrom og tilhørighet. Gjennom en mestrings- og veiledningsmetodikk som søker å løfte frem det selvstyrte og det lystbetonte. Vi bygger trygge relasjoner og fellesskap på vurdering av hensyn, fremfor regeltenkning; hensyn til gruppa, til naturen og omgivelsene, og til oss selv.

Trygg av naturs metodikk

Handler om å gi barn og unge tillit, medbestemmelse, handlingsrom og tilhørighet. Dette får vi til ved å spørre, lytte og anerkjenne. Vi liker å kalle dette likeverdig og helsefremmende kommunikasjon. Sammen med gruppa, retter vi oppmerksomheten på det som gir deg glede, og hvordan vi kan få mer av dette – og mindre av det som ødelegger for deg.

Å gi barn muligheten til å selv finne og følge egne grenser i møte med omgivelser og kultur krever mye av oss voksne. Det er lettere å lage regler enn det er å legge til rette for at barnet skal finne sin egen farbare vei gjennom kratt, kjerr og andre utfordringer. Og det krever mer tid å sammen vurdere hva som er lurt og hensynsfullt å gjøre, enn å konstatere hva som «lov». Handlinger og adferd må stadig vurderes ut fra skiftende situasjoner, forhold og miljø – gjennom hele livet. Under øving og utprøving av egne vurderinger og ferdigheter trenger barna trygge voksne som er tilstede – men som ikke griper inn før det trengs.

Livsmestring og hverdagen

Trygg av naturs metodikk formidler et lærings- og menneskesyn gjennom måten vi møter hverandre på. Samhandling preget av tillit, medbestemmelse, handlingsrom og tilhørighet mellom mennesker fungerer minst like godt i klasserommet som ved leirbålet.

Vi har erfart at naturen gir gode rammer for å legge til rette for ønskede erfaringer i fellesskap. Men vi ser at det avgjørende ikke er hvor vi er, men hvordan vi er sammen. Når samhandling preges av tillit, nysgjerrighet og medvirkning, skapes det rom for vekst både i et klasserom, på en scene, i et verksted eller rundt et bål. Det handler om å møte barn og unge på måter som gjør det lettere å kjenne etter, ta valg og oppdage verdien av å høre til.

Gjennom å erfare at vi kan vurdere og håndtere en grad av risiko og usikre elementer ute, kan vi også utvikle troen på at vi kan mestre det ukjente i våre daglige omgivelser. Mennesker som håndterer valg og usikkerhet som en del av det å leve blir ikke bare gladere, men også mer robuste og i stand til å ta hensyn til andre, naturen og de sammensatte kulturene som omgir oss.

Menneske- og læringssyn

En slik abstrakt, verdiorientert og idealisert overbygning har vært nyttig for oss som har prøvd, feilet og diskutert oss frem til en «ny» praksis som sikrer at mestring kan finne sted. En overbygning er også viktig for dem som trenger å studere kartet for å gi mening til terrenget. Dog, det holder ikke å være enig «i teorien». Metodikken har reell verdi, effekt og betydning først når den anvendes og blir en naturlig del av måten du møter menneskene du har eller kjenner ansvar for.

Vi liker å kalle Trygg av naturveiledning for et håndverk. Du er den du er, men tar hensyn til deg selv, de rundt, naturen og den kulturen som enhver tid omgir deg: Hva gjelder her? Du er ikke først og fremst ute etter kodene eller reglene for adferd, men hva som trengs og hva som er lurt i den situasjonen du nå befinner deg i. Språket vi bruker i møte med barn, i møte med hverandre, i møte med oss selv, er med på å forme både forståelsen av situasjonen og hvem vi er i den. Når vi snakker om regler, skaper vi én type virkelighet. Når vi snakker om hensyn, åpner vi for en annen. På samme måte som systemer kan skape begrensninger, kan de også gi støtte og rammer for utfoldelse – avhengig av hvordan vi bruker dem. Derfor ser vi ikke individet løsrevet fra strukturene det lever i, men heller som et handlende menneske som både formes av og påvirker språket og systemet det er en del av. Du er forståelsesrasjonell, ikke formålsrasjonell. Vi vil nemlig ha med hodet, vi vil ha med det rasjonelle. Vi vil ha med hukommelse, erfaringer og hele det kognitive beslutningsapparatet. Men, insisterer samtidig på at de følelsesmessige sidene av sanseapparatet skal være med. Vi tar de beste beslutningene når vi bevisst kobler følelser, holdninger og motivasjon med erfaring, kunnskap og ferdigheter.

Utvikling av mentale eller intellektuelle ferdigheter skjer ikke uten aktiv bruk av sansene. Denne påstanden er nok de fleste enig med oss i enten de er pedagoger, hjerneforskere eller psykologer. Under deler vi noen gode artikler som underbygger dette. Mer normativt kan vi kanskje påstå at dersom det sanselige er viktig for opplevelsen av mening, interesse og forståelse knyttet til en situasjon, en relasjon eller et kunnskapsområde, hvorfor lager vi da systemer og læringsmiljøer som langt på vei har fjernet eller forsøker å fjerne følelsenes betydning? Kan dere være stille nå, for nå skal vi lære! Kan dere glemme det som skjedde på skoleveien, det som venter dere i neste friminutt eller når dere kommer hjem, for nå skal vi lære bokstaven F…


Mer om forskning og referanser finner du under Dokumentasjon